Bare noen få timer igjen...

Jaha, så da har ett år passert.
Den 36 år gamle mannen John Arne Løken skal bli 37 år.
Ahh tenker de som er langt eldre enn meg, 37 år er vel ingen ting.
Da jeg var 20 år yngre så var jo 37 faktisk ganske gammelt.
Det er jo fint å bli eldre, men på en måte så syns jeg at det hadde vært fint om det kunne
stoppe opp nå som jeg er i min beste alder. Tiden går bare fortere og fortere jo eldre man blir, det er visst bare sånn.
Hva om man jeg startet å leve skikkelig langsomt, ville tiden gå sakte da?
Ville man føle at man hadde levd lenger, om man skulle bli over 80 år?
Her om dagen møtte jeg ett seilende ektepar fra England, Dave fortalte at han var 70 år, det kunne jeg nikke forståene til, men bare på utseendet, for makan til ungfole er det lenge siden jeg har møtt.
Sånn vil jeg også bli.
Da er det bare 3 timer og 10 minutter til med øsregn, så er 36 år noe som var.
Stor takk til min kjære mor og far som ga meg livet ved Sarpsborg sykehus for noen få år siden.

Jungel

Etter mange dager til "havs" med blått hav og vakre solnedganger er det fint med ett fargebytte til jungelgrønnt.


Anne-Marthe, Felix, Amanda og jeg reiser til fastlandet for å gå på tur på bratte, glatte jungelstier. Med på turen har vi Alejandro som er guide.


Vår gamle spreke guide viser AM hvordan planter i jungelen funker.


Bestefar til 30 barnebarn klatrere i lianene i beste Tarzan stil.


Unge Løken imponerte gamlingen med sine lianekunster!


Bestefar Alejandro impa på John Arne da han hoppa fra en 5 meters klippe ned i en kald kulp.


Kan han, så kan jeg tenkte Løken med skjelvene knær...


Denne frosken impa stort med sin kamuflasje.


80 meter høy jungelfoss er flotte greier.


Amanda smiler fornøyd, det er nemlig første gang i hele hennes liv hun er på jungeltur.


Lunch i det grønne.


Utsikt mot La Ceiba. Utila kan skimtes som en liten flekk i horisonten.


Her beundres fossen...


Detter er nok den flotteste larve dyret jeg har sett i hele mitt liv! Naturen på sitt beste.


Etter en lang tur ble det ett langt forfriskende bad.


Omega Logde hvor vi bodde.


Så var det bare å takke pent for seg, før vi humpa ned på en 10 km lang grusvei tilbake til Ceiba i en gammel skranglete Toyota.